Ballet Shoes er en film fra 2007, regissert av Sandra Goldbacher og med manus av Heidi Thomas. Den kjente Harry Potter skuespilleren Emma Watson spiller hovedrollen, men du kan også se   Emilia Fox, Victoria Wood, Yasmin Paige, Lucy Boynton, Richard Griffiths, Marc Warren og Lucy Cohu.

De tre adoptivsøstrene Fossil bor sammen med sin eksentriske onkel Matthew og hans niese Sylivia i 1930-tallets London. En dag forsvinner onkelen på en ekspedisjon, og de unge jentene må klare seg selv. De er fattige og må kjempe for å nå sine drømmer som henholdsvis ballettdanser, skuespiller og pilot. Emma Watson fra Harry Potter-filmene spiller den eldste av tre søstre i denne filmen.

Dette er jo en koselig film, men ikke det beste jeg har sett. Sjarmerende, men ikke fengende. En helt OK film.

Stjerner:

Remember Me (2010) er en film regissert av Allen Coulter, og med manus av Will Fetters og Jenny Lumet. På skuespillerlisten finner du blant annet Robert Pattinson, Emilie de Ravin og Pierce Brosnan.

I det romantiske dramaet “Remember Me” møter vi Tyler, en opprørsk ung newyorker som har hatt et anstrengt forhold til faren helt siden tragedien som skilte familien. Tyler tror ikke noen er i stand til å forstå hva han går gjennom, inntil han en dag treffer Ally ved en skjebnens lunefullhet.

Kjærlighet er det siste han har i tankene, men etter hvert som hennes positive holdning leger og inspirerer ham, begynner han å falle for henne. Gjennom kjærligheten de opplever, begynner han å finne lykke og mening med livet. Snart kommer dype hemmeligheter til overflaten, og tragedien ligger i luften når omstendighetene som førte dem sammen, truer med å skille dem.
Remember Me finner sted sommeren 2001, i det newyorkerne i dag oppfatter som en uskyldens tid før terrorangrepet mot The Twin Towers samme høst. Det er en uforglemmelig fortelling om kjærlighetens kraft, sterke familiebånd og viktigheten av å leve intenst og verdsette hver dag man har å leve.

Denne filmen virket ved første øyekast som en helt vanlig tenåringsfilm. Men etterhvert skulle det vise seg at handlingen hadde dypere verdier og moral enn som så. Du vil bli berørt av denne filmen, mest sannsynlig mest i siste del. Den er relatert til noe vi alle kjenner til og kan sette oss inn i. En film verdt å se.

Stjerner:

Veronica Decides To Die er en film fra 2009 basert på boken med samme navn, skrevet av den brasilianske forfatteren Paulo Coelho. Regien er av Emily Young og manus av Roberta Hanley. Du møter skuespilleren Sarah Michelle Gellar i hovedrollen som Veronica. Ellers møter du også Harry Potter skuespilleren David Thewlis som psykiatiker. En annen ting som er verdt å få med seg er at de bruker Lisa Ekdahls “Vem vet” som soundtrack, og slikt synes jeg er fint.

Veronika er ung og vakker og har alt. Likevel er hun ikke lykkelig, noe mangler i livet hennes. Hun bestemmer seg for å dø og tar en overdose sove-tabletter, bare for å våkne litt senere på nærmeste sykehus. Der blir hun fortalt at selv om hun er i live, har hun bare noen få dager igjen å leve. Med den viten at hun snart skal dø, begynner Veronika å lære seg å leve.

Wow. Denne filmen er et kunststykke for seg selv. Jeg har selv lest boken, men jeg synes filmen var helt annerledes. Den hadde en helt annen stemning enn i boken. En bedre én. Jeg bare elsket denne filmen. Og slutten var virkelig ekte. Kjærligheten var indelig. Og fullkommen.

Stjerner:

Himmelfall er en norsk film fra 2002. Regi av Gunnar Vikene, og han har også skrevet manus sammen med Torun Lian. Jeg ble litt overrasket over å se Torun Lian i manuslisten. Hun har laget en av mine ynglingsfilmer i barne og ungdomstiden, “Frida med hjertet i hånden”. Og dette var langt fra den. Langt. I hovedrollene ser du   Kristoffer Joner, Maria Bonnevie, Kim Bodnia og Hildegun Riise.

En taxi vipper på kanten av stupet. I og rundt bilen er åtte mennesker med hver sin drøm. De har virret rundt i førjulstiden og endt på helt andre steder enn de tenkte seg. Nå som desperasjonen setter inn, former de en allianse. Kanskje kan julen bli bra likevel?

Det er bitte lille julaften på Sollihøgda psykiatriske. Reidar venter på å få en meteor i hodet. Han vil redde hele verden fra katastrofen, men mest av alt vil han redde Juni. Juni er ikke så sikker på om hun vil bli reddet, og slår om noen kommer for nær. Reidar gir ikke helt opp håpet; kanskje kan en knyttneve på nesen også være et kjærtegn?
Rundt seg har de en impotent psykiater med gråten i halsen, en viril taxisjåfør med slett moral, en senil mor på leit etter seg selv, en desperat burmeser på jakt etter oppholdstillatelse, en bensinstasjon uten forsikring, en sosialarbeider med hjemlengsel - og verdens beste fyrverkeri!

Altså, jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Dette er den SYKESTE filmen jeg har sett. Ever. Nå har jeg kanskje ikke sett så mange filmer, men jeg har da sett noen. Et beskrivende ord for denne filmen er absolutt “Sinnsyk”. Jeg vet ikke om jeg likte den eller ikke. Men tror ikke jeg gjorde det egentlig. Den var for vulgær for meg. Dette er ingen film du ser med jentegjengen, warning. Men alikevel, den er jo et stykke kunst. Dog ikke for meg.

Stjerner:

What’s Eating Gilbert Grape (1993) er en film regissert av svenske Lasse Hallström, og manus er av Peter Hedges. I hovedrollene ser vi Johhny Depp, Juliette Lewis og Leonardo DiCaprio.

Dette er historien om Gilbert som føler seg fastlåst i en liten småby hvor hans daglige liv er like kjedelig som det er slitsomt. Med en bror som er utviklingshemmet og en mor på 200 kilo, ser ikke livet lyst ut! Når den småfrika Becky dukker opp i Endora blir hverdagen til Gilbert snudd på hodet. Kanskje livet er verdt å leve likevel?!

I denne filmen blir du først og fremst bergtatt av de fantastiske skuespillerprestasjonene, spesielt DiCaprio. Historien er også ufattelig sterk, ekte og ærlig. Spekket med følelser, spesielt kommer empatien sterkt frem. Denne filmen kan du le og gråte av, om en annen.

Stjerner:

Where the Wild Things Are er en amerikansk film fra 2009. Den ble regissert av Spike Jonze, og manuset ble skrevet av Jonze sammen med Dave Eggers. Manuset er inspirert av boka med samme navn av Maurice Sendak. Filmen har kostet over 100 millioner dollar å lage. Du ser Catherine Keener som Connie (Max’ mor) og Max Records som Max.

Max er en vilter og følsom gutt som føler seg misforstått hjemme hos mor og storesøster. Etter et raseriutbrudd blir moren sint og fortvilet og sender gutten til sengs uten middag. Max velger å flykte. Han havner hos “De Ville”; det er store, rare skapninger i et øde landskap. Først blir Max sett på som neste middag, men med fabulerende evner klarer han å overbevise huttetuene om at han er den nye kongen deres. De har lengtet etter lederskap, og tror Max vil gi dem lykken og livsmotet tilbake. Det går storveis en stund, men Max finner ut at å regjere et kongedømme er en balansekunst. Forholdet til de andre blir komplisert. Deres forhold seg imellom er preget av gleder, sorger, styrker og svakheter som hos menneskene hjemme hos Max. Han innser at alle har sitt å stri med. Ingen kan vedta lykke. Det blir læring for livet - i fantasi som i virkelighet.

Dette er et mesterverk av en film, og den fikk meg til å gråte. Det er det ikke alle filmer som klarer. Filmen er som tatt ut av et barns fantasi, som om et barn skulle laget alle scenene. Handlingen er også deretter. Du blir dratt inn i et barnesinn, og nostalgien meldte seg i alle fall hos meg. Dette er virkelig et mesterverk. Og musikken er fantastisk.

Stjerner:

17 Again («Sytten igjen») er en amerikansk komediefilm fra 2009, regissert av Burr Steers, som hadde premiere 17. april 2009 i USA. Filmen handler om en middelaldrende mann som ved magiske omstendigheter blir 17 år igjen og kan gjenleve ungdomsårene. Du ser blant annet Zac Efron, Matthew Perry, Thomas Lennon, Michelle Trachtenberg og Sterling Knight.

Det er skoleåret 1989. Mike O’Donnell (Efron) er stjernen på skolens basket-lag, på sidelinjen står talentspeidere som mer enn gjerne vil bidra til å vise ham veien til idrettens stjernehimmel. Men i motsetning til hva alle andre vil bestemmer han seg for å droppe sporten, og satse på et liv med kjæresten Scarlett og barnet hun bærer i magen.

Nesten 20 år etter er Mikes gode dager forbi, solen har gått ned og natten nærmer seg. Hans ekteskap med Scarlett er over, forfremmelsen på jobben gikk en annens vei, tenåringsbarna er ikke lenger så stolte av pappa. Mike er dømt til å henge ut med sin high school-nerd-nå-teckno-millionær-bestekompis Ned.

Men han skal få en ny sjanse. På mirakuløst vis forvandles Mike og er plutselig 17 igjen. Men selv om han plutselig ser ut ung ut, er ikke stilen hans like cool lenger - skoleåret 2009. Mens Mike gjør alt for å gjenvinne sin beste år, er sjansen stor for at han kan miste det beste som har skjedd ham i livet.

Joda, filmen er en vandrende klisjé. Men, dog, det er morsomt å le. Sant? Og jeg ler av denne filmen, mye. Den er kanskje simpel og lite kreativ i perioder, men den har en spesiell glød som virkelig får frem latteren og gleden. En fin film for en fin kveld. Smil.

PS: Filmen fikk dårlig mottagelse av kritikerne, men ble en publikumssuksess.

Stjerner:

Youth In Revolt (2010) er regissert av Miguel Arteta og manus er skrevet av Gustin Nash. Du møter skuespillere som Michael Cera, Portia Doubleday, Jean Smart, Zach Galifianakis og Steve Buscemi.

I filmen spiller Michael Cera (SUPERBAD, JUNO) Nick Twisp, en unik, men elskverdig tenåring med en smak for de sofistikerte tingene i livet som Sinatra og Fellini. Han forelsker seg i den nydelige, intelligente og frigjorte Sheeni Saunders (Portia Doubleday) på campingferie med familien. Men geografi, familie og sjalu ekskjærester konspirerer for å holde Nick og Sheeni adskilt. Etter oppmuntring fra Sheeni, forlater Nick sitt kjedelige, forutsigbare liv og utvikler et rebelsk alterego; Francois Dillinger. Med sin mustasje, slips, dypere røst og bad boy-attitude er det ingenting som vil stoppe Francois fra å være sammen med Sheeni, noe som leder Nick Twisp på en vei mot ødeleggelse med uforutsette og katastrofale konsekvenser. Kilde: Filmweb.no

Jeg hatet denne filmen. Den var ingenting for meg, det er klart. Handlingen var bare absurd og teit, og ikke fengende i det hele tatt. Karakterene og replikkene virket malplassert og man ventet hele tiden på et høydepunkt, men det kom aldri. En ufattelig dårlig film, rett og slett. Som Stavanger blad her skriver:

Amerikanske ungdomsfilmer har kommet inn i en stygg bakrus. Mennesker med urimelige forventninger til eget talent har oppdaget at det finnes en kilde til humor i den oppdiktede Øhh-generasjonen, de vet bare ikke hvordan humor ser ut eller hva man skal med den.

Ikke å anbefale!

Stjerner:

Adventureland (2009) er regissert av Greg Mottola, og er et festlig skråblikk på kaotisk ungdomstid og drepende kjedelige sommerjobber på slutten av 80-tallet. Her kan du se skuespillere som Kristen Stewart, Ryan Reynolds og Jesse Eisenberg.

Jesse Eisenberg (Zombieland, The Squid And The Whale) er James Brennan, nylig ferdig med college og i mangel på noe bedre å gjøre ansatt ved den lokale fornøyelsesparken. Jobben er dypt meningsløs, og han er omgitt av snålinger, dophuer og andre fortapte sjeler. Jesse faller hardt for angstfulle Em (Kristin Stewart, Twilight), men hun har visst noe på gang med vedlikeholdsmann og deltidsrocker Mike (herlig spilt av Ryan Reynolds) - parkens bad boy og jentefut, som sjarmerer pikene med tvilsomme historier om den gangen han jammet med Lou Reed.

Min mening er at filmen er en underholdende og middels god. Kanskje litt søt, om jeg kan bruke det ordet. Ikke den beste filmen jeg har sett, heller ikke den verste. Og den er bedre enn de typiske jentefilmene som florerer. Kristin Stewart er ti tusen ganger bedre å spille i denne filmen forresten. Tror Twilight gjør henne dum og merkelig. Her viser hun sitt talent langt bedre, og hun er dessuten mye penere her. Ryan Reynolds kommer også godt frem. Det synes jeg der i mot ikke Jesse Eisenberg gjør. Han er ikke overbevisende nok, for min del. Og historien er dessuten veldig klisjé, det er litt kjedelig. Men alt i alt, en barnslig, reflektert og fin film, mitt på treet.

Stjerner:

New York, I Love You (2009) er regissert av av en rekke mennesker, og du kan møte skuespillere som Natalie Portman, Blake Lively, Orlando Bloom og Hayden Christensen. 

Helt siden filmens begynnelse har New York hatt en stor plass i filmverdenen. Byen har blitt vist på lerretet på hundre forskjellige måter, i tusen forskjellige filmer.

“New York, I Love You” er et nytt vindu mot filmens New York, denne gangen sett gjennom kjærlighetens øyne. Vi får se kjærlihet på film i alle varianter, den første kjærligheten, komplisert - og evig kjærlighet, fortrengt, umulig og ikke minst gjengjeldt kjærlighet.

Alle de korte filmene med den amerikanske storbyen som ramme utgjør langfilmen “New York, I Love You”, laget av entusiastiske, unge men samtidig godt etablerte filmskapere fra alle verdenshjørner.

Jeg likte dessverre denne filmen svært dårlig. I september var jeg selv i New York, så jeg gledet meg til å se den - men huff. For det første er den forvirrende, veldig forvirrende. Det byttes fra den ene historien til den andre, elleve i alt, og for meg funker det bare ikke. Det var kun to historier jeg likte godt av alle de elleve - en om en far og hans datter og en om et gammelt ektepar. De andre var enten alt for vulgære eller flytende. Jeg synes heller ikke den røde tråden kommer godt nok frem, handlingene fenger ikke og jeg kjeder meg mye. Musikken er nærmest ikke til stedet, og filmingen er heller ikke særlig bra. Jeg føler jeg sitter igjen med et “hæ?”.

Stjerner: (for de to historiene jeg likte).