Youth In Revolt (2010) er regissert av Miguel Arteta og manus er skrevet av Gustin Nash. Du møter skuespillere som Michael Cera, Portia Doubleday, Jean Smart, Zach Galifianakis og Steve Buscemi.
I filmen spiller Michael Cera (SUPERBAD, JUNO) Nick Twisp, en unik, men elskverdig tenåring med en smak for de sofistikerte tingene i livet som Sinatra og Fellini. Han forelsker seg i den nydelige, intelligente og frigjorte Sheeni Saunders (Portia Doubleday) på campingferie med familien. Men geografi, familie og sjalu ekskjærester konspirerer for å holde Nick og Sheeni adskilt. Etter oppmuntring fra Sheeni, forlater Nick sitt kjedelige, forutsigbare liv og utvikler et rebelsk alterego; Francois Dillinger. Med sin mustasje, slips, dypere røst og bad boy-attitude er det ingenting som vil stoppe Francois fra å være sammen med Sheeni, noe som leder Nick Twisp på en vei mot ødeleggelse med uforutsette og katastrofale konsekvenser. Kilde: Filmweb.no
Jeg hatet denne filmen. Den var ingenting for meg, det er klart. Handlingen var bare absurd og teit, og ikke fengende i det hele tatt. Karakterene og replikkene virket malplassert og man ventet hele tiden på et høydepunkt, men det kom aldri. En ufattelig dårlig film, rett og slett. Som Stavanger blad her skriver:
Amerikanske ungdomsfilmer har kommet inn i en stygg bakrus. Mennesker med urimelige forventninger til eget talent har oppdaget at det finnes en kilde til humor i den oppdiktede Øhh-generasjonen, de vet bare ikke hvordan humor ser ut eller hva man skal med den.
Ikke å anbefale!
Stjerner: 
(Source: aftenbladet.no)
[video]
Adventureland (2009) er regissert av Greg Mottola, og er et festlig skråblikk på kaotisk ungdomstid og drepende kjedelige sommerjobber på slutten av 80-tallet. Her kan du se skuespillere som Kristen Stewart, Ryan Reynolds og Jesse Eisenberg.
Jesse Eisenberg (Zombieland, The Squid And The Whale) er James Brennan, nylig ferdig med college og i mangel på noe bedre å gjøre ansatt ved den lokale fornøyelsesparken. Jobben er dypt meningsløs, og han er omgitt av snålinger, dophuer og andre fortapte sjeler. Jesse faller hardt for angstfulle Em (Kristin Stewart, Twilight), men hun har visst noe på gang med vedlikeholdsmann og deltidsrocker Mike (herlig spilt av Ryan Reynolds) - parkens bad boy og jentefut, som sjarmerer pikene med tvilsomme historier om den gangen han jammet med Lou Reed.
Min mening er at filmen er en underholdende og middels god. Kanskje litt søt, om jeg kan bruke det ordet. Ikke den beste filmen jeg har sett, heller ikke den verste. Og den er bedre enn de typiske jentefilmene som florerer. Kristin Stewart er ti tusen ganger bedre å spille i denne filmen forresten. Tror Twilight gjør henne dum og merkelig. Her viser hun sitt talent langt bedre, og hun er dessuten mye penere her. Ryan Reynolds kommer også godt frem. Det synes jeg der i mot ikke Jesse Eisenberg gjør. Han er ikke overbevisende nok, for min del. Og historien er dessuten veldig klisjé, det er litt kjedelig. Men alt i alt, en barnslig, reflektert og fin film, mitt på treet.
Stjerner: 
(Source: platekompaniet.no)
New York, I Love You (2009) er regissert av av en rekke mennesker, og du kan møte skuespillere som Natalie Portman, Blake Lively, Orlando Bloom og Hayden Christensen.
Helt siden filmens begynnelse har New York hatt en stor plass i filmverdenen. Byen har blitt vist på lerretet på hundre forskjellige måter, i tusen forskjellige filmer.
“New York, I Love You” er et nytt vindu mot filmens New York, denne gangen sett gjennom kjærlighetens øyne. Vi får se kjærlihet på film i alle varianter, den første kjærligheten, komplisert - og evig kjærlighet, fortrengt, umulig og ikke minst gjengjeldt kjærlighet.
Alle de korte filmene med den amerikanske storbyen som ramme utgjør langfilmen “New York, I Love You”, laget av entusiastiske, unge men samtidig godt etablerte filmskapere fra alle verdenshjørner.
Jeg likte dessverre denne filmen svært dårlig. I september var jeg selv i New York, så jeg gledet meg til å se den - men huff. For det første er den forvirrende, veldig forvirrende. Det byttes fra den ene historien til den andre, elleve i alt, og for meg funker det bare ikke. Det var kun to historier jeg likte godt av alle de elleve - en om en far og hans datter og en om et gammelt ektepar. De andre var enten alt for vulgære eller flytende. Jeg synes heller ikke den røde tråden kommer godt nok frem, handlingene fenger ikke og jeg kjeder meg mye. Musikken er nærmest ikke til stedet, og filmingen er heller ikke særlig bra. Jeg føler jeg sitter igjen med et “hæ?”.
Stjerner: 
(for de to historiene jeg likte).
The Chronicles of Narnia: The Voyage of the Dawn Treader lyder den engelske tittelen til denne herlige filmen, og den er regissert av Michael Apted. Manuset er skrevet av Christopher Markus, Stephen McFeely, Richard LaGravenese og Michael Petroni. Det var et stort spørsmål om det skulle bli noe av denne filmen, siden Disney kjøpte seg ut etter andre film. Men en tredje film ble det, og takk og lov for det! I denne filmen ser du i hovedrollene igjen Georgie Henley (Lucy), Skandar Keynes (Edmund) og Ben Barnes (Caspian).
Romanen Reisen til det ytterste hav (The Voyage of the Dawn Treader, 1952) av C.S. Lewis ble skrevet som den tredje av Narniabøkene. Etter narniansk kronologi er boka den femte i serien. Boka skildrer en sjøreise østover fra Narnia. Caspian og vennene hans har lagt ut på en ferd for å finne sju bortkomne grever, som ble forvist fra landet under den onde kong Miraz’ styre. Det kommer til å bli en spennende reise, for bare de aller nærmeste farvannene er kartlagt, og ingen vet hva de seiler til.
Tre barn blir flyttet fra vår verden til Narnia i denne boka. Edmund og Lucy Pevensie tilbringer ferien sin sammen med fetteren Eustace Clarence Scrubb. Eustace har flere ganger overhørt dem snakke om Narnia, og han elsker å mobbe dem om det (selvsagt tror han at det bare er tull). Men plutselig en dag blir de nok en gang «transportert» til Narnia; denne gangen gjennom et bilde på veggen i Lucys rom. Der møter de igjen sin gamle venn Caspian, som kan fortelle at det har gått tre år siden han ble konge. I tillegg til de fire nevnte menneskene, spiller riddermusa Rippipip en sentral rolle. Hans tapperhet og eventyrlyst er omvendt proporsjonal med størrelsen.Skipet Morgenrødens vind seiler stadig videre, og de støter på mange farer: alt fra slavehandlere og guvernører, til trollmenn og drager. Hver av møtene representerer en last som skal overvinnes: forfengelighet, grådighet, osv.
Jeg bare elsket, elsket, elsket denne vakre filmen! Det gjorde ingenting at Disney kjøpte seg ut, for etter min mening er dette den beste Narnia-filmen så langt. Den er magisk, den er brutal, den er morsom, den er følelsesladd, den er ekte og den er sårbar. Virkelig et mesterverk, så absolutt. Spesielt for oss som liker Narnia fra før, oss vil den garantert ikke skuffe, tro meg. Jeg likte den veldig godt, og har siden jeg så den bare lyst til å reise til Narnia… Og Lucy, hun er blitt så stor! Og hun er nydelig!
Stjerner: 
(Source: Wikipedia)
Bridget Jones’s Diary er en film fra 2000 som jeg har sett flere ganger. Filmen er regissert av Sharon Maguire og manus er skrevet av Richard Curtis, Andrew Davies og Helen Fielding. Du kan se Renée Zellweger i rollen som Bridget og blant de andre skuespillerne er det “store” stjerner som Colin Firth og Hugh Grant å velge mellom.
Bridget Jones (Renée Zellweger) begynner det nye året friskt med sine nyttårsløfter, som blant annet går ut på at hun ikke skal drikke mer enn fjorten alkoholenheter i uken, hun skal slutte å røyke, ikke bruke mer penger enn hun tjener, ikke hisse seg opp over moren (en mor de fleste ville hisset seg opp over), ikke sture over ikke å ha kjæreste, men i stedet tilstrebe indre likevekt og sikkerhet.
Bridget har ingen store ambisjoner, hun er stort sett opptatt av å gå ned i vekt og å finne den store kjærligheten, men selv dette er tilsynelatende helt umulig å oppnå. Hun er lut lei av å bli spurt om hvorfor hun ikke er gift ennå, hun har drevet med diverse slankekurer (gjerne flere på én gang for å øke effekten) siden hun var 18 uten å gå ned i vekt, hun har alltid for lite penger, og røyker og drikker for mye. Riktignok har hun mange venner, men hun føler at alle andre er mye mer vellykket enn henne.
Min mening er at dette er en klassiker som sikkert i alle fall de fleste jenter har sett. Den er morsom, spesielt fordi Bridget er utrolig klønete både i ordene som kommer ut av hennes munn og fysisk. Ikke et stort mesterverk av en film, men definitivt en av den morsomste typen. Verdt en titt!
Stjerner: 
PS: Visste du at Renée Zellweger la på seg 10 kg for rollen som Bridget?
PS PS: Ryktene om en tredje Bridget Jones-film har svirret en stund, men hovedpersonen, Renée Zellweger, sier hun ikke har hørt noe om at en ny film er på trappene.
(Source: filmweb.no)
“Befri meg
og gi meg fred.
Befri meg.
Si kem eg e.”
— Jan Eggum.
Denne fantastiske filmen (fra 2010) er regissert av Marius Holst, og manus er skrevet av Dennis Magnusson, etter en historie av Mette Marit Mølstad og Lars Saabye Christensen. I filmen kan du blant annet se skuespillere som Stellan Skarsgård, Benjamin Helstad og Kristoffer Joner.
Norge 1915 - En historie basert på virkelige hendelser. Erling (17), ankommer Bastøy med sin egen agenda; å komme seg bort derfra fortest mulig. Hvor langt er han villig til å gå på bekostning av andre, for selv å slippe unna et undertrykkende og brutalt regime? Etter en tragisk hendelse, blir Erling motvillig involvert i de andre guttenes skjebner og en dag står han i spissen for et voldsomt opprør. Staten svarer med å sende et panserskip med 150 væpnede soldater til øya for å gjenopprette ro og orden.
Min mening er at det er en veldig god og beskrivende film. Karakterene er sterke, spesielt blant de unge guttene. Synes til og med de spiller bedre enn Stellan Skarsgård og Kristoffer Joner i enkelte partier av filmen. Skulle kanskje ønske filmskaperne gjorde mer ut av det mentale som foregår, og ikke satt all fokus på det fysiske. Selvom det vises godt av og til hva disse guttene føler, mest kommer hatet frem.
Leste i en annen anmeldelse at det kunne være en idé å ikke lage filmen i kronologisk rekkefølge fordi alt ble forutsigbart. Vel, jeg synes det hendte en del ting i filmen som ikke jeg hadde forutsett i alle fall, men det kunne vært interessant å se filmen i ukronologisk rekkefølge, absolutt!
Stjerner: 
(Source: filmweb.no)
Her vil jeg liste opp de artistene jeg har hørt mest på i 2010. Artistene og sangene er linket til Spotify.
Den jeg har hørt mest på i år er Jan Eggum. Jeg har virkelig blitt glad i hans melankolske melodier og ærlige tekster. Skulle ønske jeg oppdaget han før, egentlig. For jeg har en gang truffet han, og om jeg da visste hvilken stor låtskriver og gitarist han er, da skulle han virkelig fått hørt det! En artist jeg virkelig vil anbefale for de som setter pris på ekte og ærlig musikk. Spesielt vil jeg anbefale låtene Nøkken Ta Meg Hvis Jeg Blir Forelsket, Jeg Lover Deg, En Natt Forbi, Befri Meg og Ta Meg Med.
De som jeg har hørt nest mest på er den norske gruppen Kings Of Convenience. Dette er en helt fantastisk gruppe som minner litt om Simon & Garfunkel. Ordet jeg vil bruke på dem er harmonisk. Det er nydelig, harmonisk musikk. Låtene jeg vil anbefale er I’d Rather Dance With You, 24-25, I Don’t Know What I Can Save You From (Röyksopp Remix) og Mrs. Cold.
Brett Dennen er en fantastisk artist. Han har et særpreg i stemmen sin, sangene sine og også ofte dype og meningsfulle tekster. Jeg anbefaler sangene Femi Kuti – Make You Crazy, Closer To You, Wrong About Me og Darlin’ Do Not Fear.
Dette er Josh Groban. Han har vært min ynglingsartist siden jeg var ca. 12 år, og er det ennå. Mange av sangene hans er minner for meg, som får meg til å smile. Til å føle meg som et barn igjen. Spesielt sangen To Where You Are, som er en av sangene på det første albumet hans, men også You’re Still You, Remember When It Rained, February Song og Hidden Away.
Melissa Horn er en fremragende svensk artist som jeg virkelig har falt for dette året. Hun synger helt nydelig, behagelig og magisk. Også er tekstene hennes så ærlige og ekte, sunget med lidenskap. Hør blant annet Jag kan inte skilja på, Lät du henne komma närmre og Falla fritt.